When diplomacy ends, war begins.

I denne oppgaven skal jeg se nærmere på to kjente generaler og forfattere:
Sun Zi og Carl Von Clausewitz.

Læreren vår introduserte spillet Diplomacy for oss i historie timen som handler om de forskjellige aktørene under første verdenskrig. De forskjellige aktørene som var med i spillet var blant annet: Tyskland, Tyrkia, Storbritannia, Russland, Østeriket-Ungarn, Italia, Polen, Ungarn etc. ''En falk angriper i nøyaktig rette øyeblikk, derfor fanger og dreper den sitt bytte'', er et godt sitat som jeg likte svært godt. En falk er en veldig spydig fugl. Falken flyr veldig rolig og angriper fanget sitt uforberedt, og får bytte sitt. Hvis vi skal ta det første sitatet jeg har valgt kan vi sammenligne det med skuddet i Sarajevo hvor Gavrilo Princip drepte tronfølgeren, Franz Ferdinand. Mange av sitatene stemmer med første verdenskrig, som blant annet da Tyskland fikk seg så langt inn i Frankrike hvor de kunne se Eiffeltårnet: ''Dukk opp på steder som fienden må forsvare i all hast. Marsjer raskt dit du ikke er ventet.'' Og der ble det en skyttergravskrig.  Hvis vi skal se på sitatene og sammenligne det med Diplomacy, kan vi si at det også delvis kan stemme. ''Krig er et område av usikkerhet''. Under spillet var jeg og klassekameratene mine veldig usikre på våre valg. Alle ville være i union med de andre stormaktene, og alle passet på å ikke bli angrepet. Et veldig frustrerende spill hvor alle aktørene må holde hodet kaldt og fokusert.

Spillet Diplomacy

Sun Zi er kjent for å være forfatteren av boken ''Kunsten å krige'', boken er skrevet på kinesisk, og handler om militær strategi (men for det meste ikke direkte om taktikk). Sun Zi deltok i en del felttog, og trakket seg tilbake til fjellet Qionglong Shan. En av de mer kjente historiene om Sun Zi er hvor kongen av Wu skulle teste Sun Zi's ferdigheter. Sun Zi fikk ordre av kongen om å trene 180 kvinner\konkubiner inn til å bli soldater. Sun Zi delte kvinnene opp i to grupper hvor han utgjorde to av kongens favoritter til kommandanter. Når Sun Zi først beordret kommandantene, fniste de. Når han beordret dem igjen, gjentok det samme seg. Sun Zi som var generalen for kvinnene mente at hvis soldatene ikke forstod kommandoene sine ville de bli straffet. Og dermed henrettet han kongens favoritt konkubiner. Sun Zi mente at hvis soldatene forstod kommandoene de hadde fått, men ikke adlyder generalene var det en feil av generalene. Senere valgte han to nye kommandanter, opptreningen gikk feilfritt. Det er uklart hvordan Sun Zi døde. Noen sier at han døde en voldsom død, mens andre mener at han levde sine siste år fredfylt.  

General Carl Von Clausewitz, er kjent for sin bok Vom Kriege(Om krigen), som er fylt med krigs teorier. Hans teorier som vektlegger seg på strategi, taktikk og filosofi har hatt en stor innflytelse på militærvesenets utvikling i alle vestlige nasjoner. Som tolvåring deltok Clausewitz i hæren. Han deltok i sine første kamper allerede som 13-åring mot revolusjonære styrker fra Frankrike. Senere deltok han i den russiske hæren og opplevde slaget ved Borodino. Slikt som Sun Zi var Clausewitz under tjeneste for det russiske riket, hvor han forhandlet frem konvensjonen av Tauroggen i 1812. Dette forberedte veien for en kommende koalisjon med Preussen, Russland og Storbritannia som til slutt klarte å beseire Napoleon.



Hvis vi skal sammenligne første verdenskrigen, og krigene Clausewitz og Sun Zi deltok i vil vi legge merke til likheter og ulikheter. Sun Zi fremstilles i de fleste tekstene som en leder, og et ''kompass'' som får med seg folket og fører hæren i den retningen han vil. Dette minner meg på den kjente generalen Erwin Rommel som deltok i første verdenskrig, mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Rommel var sjef for det tyske Afrika korpset, og er kjent under kallenavnet ''Ørkenreven'' for å være dyktig til å utføre militære felttog i Nord-Afrika. Han er kjent for å være en stor taktiker. Jeg mener at Rommel er en slags blanding av både Clausewitz og Sun Zi, fordi han blant annet utførte felttog slikt som Sun Zi. Rommel klarte å fange 150 italienske offiserer, 7000 mann og erobret 81 artilleri bestykninger med bare 100 menn. Slikt som Sun Zi klarte å gjøre med sin hær på 30,000 å beseire en styrke som var ti ganger større. Rommel regnes for å være en stor taktiker slikt generalen Clausewitz også var. Begge disse generalene har deltatt i utrolig mange slag, og begge døde under en krig.

Fra venstre: Carl Von Clausewitz, Erwin Rommel & Sun Zi

I årevis har krig vært et symbol for å symbolisere makt, land har, og riker har utført fysiske reaksjoner for å opprettholde makt. Og slikt har det gjennom tiden bare utviklet seg, opprusting av våpen og militærmakt har økt. Spørsmålet er da har er krigføring og krig løsning på universelle forklaringer? Og har krigføring gjennom tiden løst våre daglige problemer? eller bare økt de? Krig kan som oftest kanskje være en fordel for det landet eller rike som vinner, men hvis vi skal se langsiktig vil definisjonen av krig og krigføring som oftest komme med negative konsekvenser. Siden en krig aldri vil bestå av to politiske ideologier eller to militærmakt , men en krig vil ofte bestå av sivile folk som kanskje ikke er tilknyttet til krigen i det hele tatt, blir rammet på en eller annen måte. Det kan derfor være grunn til å spørre om det finnes en alternativ forklaring på en løsning for universelle problemstillinger. Ettersom krig har eksistert i over 100 år, og fortsatt eksisterer. I forrige år hundre vet vi at vi fikk organisasjoner som kjempet og fortsatt den dag i dag bekjemper imot vold og krig, i håp om et mer fredelige handel mellom to parter. For eksempel i dag har vi FN og EU, som prøver å blåse ned de store verdensproblemene slikt at stormaktene kan heller komme til en fredelig løsning , istedenfor voldelig handlinger hvor flere tusen uskyldige sivile folk mister livet. 

Sitater:

Fra “Kunsten å krige” av Sun Zi:

• Fortidens dyktige generaler sørget først for å utelukke nederlaget, deretter ventet de til de var i stand til å slå fienden. (Fra kapittel 4)

• En falk angriper i nøyaktig rette øyeblikk, derfor fanger og dreper den sitt bytte. (Fra kapittel 5)

• Angrip fiendes svakeste punkt med din største styrke. (Fra kapittel 6)

• Hvis du kjenner fienden og deg selv, skal du ikke frykte hundre slag. (Fra kapittel 3)

• Forsvar deg når du er svak og angrip når du er sterk. (Fra kapittel 4)

• Dukk opp på steder som fienden må forsvare i all hast. Marsjer raskt dit du ikke er ventet. (Fra kapittel 6)

Fra “Om krigen” av Carl von Clausewitz:

• ..krigen er intet annet enn en fortsettelse av de politiske forbindelsene iblandet andre midler, «Om krigen», bok 7, kap. 6B.

• Krig er et område av usikkerhet; tre firedeler av tingene som alle krigshandlinger baserer seg på, ligger i entåke av usikkerhet i større eller mindre grad. Det første ting som behøves er et fint, gjennomtrengende sinn, for å føle Sannheten med dets mål av dømmekraft. «Om krigen», S. 23
  

Kraften bak kunst

I denne oppgaven skal jeg fortelle om kunstneren Otto Dix, og om hans arbeid under\etter krigen.

Otto Dix ble født i 2. desember 1891, og døde 25. juli 1969. Dix var en tysk maler og grafiker. Han var mest kjent for sine kalde, brutale og ærlige malerier av krigens grusomme hendelser, og den borgerlige dekadensen i mellomkrigstidens Weimarrepublikk. Han blir også sett på som en av de viktigste skikkelsene innen ''Den nye sakligheten'' (Die neue Sachlichkeit), som er betegnelsen på en modernistisk stilretning innen maleri, litteratur, fotografi, filmkunst, arkitektur og musikk som kom frem i Tyskland på 1920-tallet.

Otto Dix

Dix ble født i Untermhaus, som nå er en forstad til Gera i Tyskland. Han var eldst i søskenflokken, og faren hans arbeidet som smelteverksverksarbeider. I 1910 kom han inn på kunst- og kunsthåndverkskolen i Dresden. Da den første verdensrigen brøt ut meldte Dix seg frivillig inn, og ble artilleri befal, og fikk kommando over maskingeværtroppen på Vestfronten. Han deltok med i blant annet slaget ved Somme hvor han ble alvorlig såret flere ganger. I 1917 ble han forflyttet til Østfronten, og forble der til fronten ble nedlagt.

Gjennom hele krigen fikk Dix opplevd mye rart og ble sterkt berørt av hendelsene han fikk se og oppleve, og har uttalt minnene som mareritt for han. Han brukte krigsminnene til kunstneriske arbeider, og fikk laget en mappe med 50 designer med sterke bilder. Denne mappen kalte han for ''Krigen'' og kom ut i 1924.

Jeg har blitt inspirert av maleriet ''Street Fight'' som ble malt i året 1927. Dette maleriet mener jeg viser sterkt og tydelig forholdene i gatene i Tyskland. I bilde har Dix plassert seeren midt i blod badet, hvor konflikten er mellom den bevæpnede befolkningen og Freikorps soldatene. I maleriet får vi et inntrykk av klassekampen som opplevde blodbadet i Tyskland, som besto av fattige arbeidere, krigsveteraner, rasister og ekstreme høyreorienterte anti-kommunister. De fleste mennene som er med i bilde er ikke i riktig alder til å sloss. Tildekket av tåke, pistol røyk og gasser ser vi striden av overlevelse mellom de sivile og Freikorps soldatene. Dypere inn i menneskeflokken legger vi merke til at det er flere kvinner som ligger med flere sår på kroppen samtidig så står det to blondiner midt i menneskeflokken og vifter med armene i fortvilelse. Foran damene der igjen ser vi en man som var i ferd med å kaste en stavgranat mot Freikorps soldatene i det han ble skutt. Lengre til høyre på bilde vil vi også legge merke til at de disiplinerte Freikorps soldatene framstilles som en urokkelig og uovervinnelig selv om en av deres ligger drept i sitt blod fortsetter soldatene bestemte på sitt mål.
 

Jeg mener at dette bilde vekker mange følelser hos seeren. Seeren får et innblikk av hvor stor makt staten hadde over de sivile og hvor grusomt denne krigen må ha vært for både de som ble drept, og for de som drepte. Men dessverre ble dette maleriet ødelagt av nazistene under krigen. 

Otto Dix, Straßenkampf (Street Fight) 1927