Norges innspill i en globalisert verden

Norge med mange andre land var med på å påvirke globalisering. Import og eksport av varer mellom Norge og verden ble det stadig mer og mer av. Varer som ble importert og eksportert ser du i listen nedenfor:

Import: korn, tekstiler og farver, tauverk, god og dårlig brennevin, sitroner, hår pynt og votter.

Eksport: fiskevarer, tømmer, jern og skinnvarer.

For at varer ble importert eller eksportert måtte landene betale noe som ble kalt for toll.Toll er avgifter for varer du importerer. På nettsiden kan tollistene fortelle oss hva den norske befolkningen importerte fra utlandet og hva de tjente penger på å eksportere. De varene som ble importert inn til Norge er varer Norge hadde råd til å kjøpe, men i flere tallet var det kun de rike som tok til nytte disse varene.






Dette er originaldokumentet av tolllisten. For at disse dokumentene skulle være forståelige for forskere å forske på måtte de transkribere dokumenter. Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form.

Varer som ble eksportert fra Bergen til utlandet er omtrent samme varer som jeg tidligere nevnte lengre opp. Disse varene ble eksportert i 1786 til blant annet Russland. Varer som tørr fisk og forskjellige fiske arter og bukk skinn var vanlige varer som ble eksportert ut.



Bildet viser oss at Norge eksporterte bukk skinn til blant annet Russland.


Varer som ble importert fra utlandet inn til Norge i 1794 er blant annet silkebånd, sitroner og brenn vin. Kaffe og kardemomme er varer som ikke dyrkes i Norge. Kaffe f.eks. ble dyrket i de arabiske halvøya og kardemomme blir dyrket i blant annet Sri Lanka og Jamaica. Disse varene ble importert fra land som Spania, Italia, England og Tyskland inn til Norge. Disse varene ble ikke importert fra de opprinnelige landene ressursene ble dyrket i fordi under kolonitiden tjente land som England, Spania, Frankrike og Tyskland på råvarer fra India og Etiopia.

Silkebånd

Kaffebønner

Sitroner

Den første industrielle revolusjonen

Oppgave 2

Industrien kom til Norge rundt 1850. Hvordan utartet den industrielle revolusjonen seg i Norge? Hadde Norge de samme utfordringene som Storbritannia?

Den første industrielle revolusjonen er en tidsepoke fra 1750-1870. Gjennom den industrielle revolusjonen var med på å forandre samfunnet fra jordbrukssamfunn til fabrikksamfunn. Starten av 1700-tallet ble blant annet kalt for opplysningstiden. Denne tidsperioden begynte folk å stille spørsmål til kirken og nye oppfinnelser dukket opp rundt hjørnet. Oppfinnelser som dampmaskinen var veldig populært på den tiden. I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med 3/4 av befolkningen knyttet til fiske og landbruk. Det var lite forandring de siste 150 årene og det forventet ikke en de neste 50 årene. Fra 1850 økte befolkningen sterk og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som tvang frem forandringer. Mange av maskinene var vanskelige å vedlikeholde for voksne på grunn av at det var vanskelig å komme til, derfor var det mange barn som jobbet med maskiner på fabrikker. I Norge kom de første oppfinnelsene rundt 1850-tallet. Oppfinnelser som samdrevne tekstiler og tekstilfabrikker. 10 år senere kom oppfinnelsene som damp sagbruk og høvlerier, og på 1870-tallet kom tremasse-industrien og papirindustrien. Etterhvert begynte elektroniske oppfinnelser å dukke opp. Industrier som elektrokjemiske og elektrometallurgiske dukket opp på starten av 1900-tallet.  

 
                                                                            

Dampsagbruk

Tekstilfabrikker på 1850-tallet

  

Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte høyt. Dette kaller vi for urbanisering. Folk begynte å flytte inn til byene for å få jobber, men leve tilstanden i byene ble dårligere og dårligere. Folk begynte å ble fattige og sykdommer spredde seg fortere. Den industrielle revolusjonen dukket først opp i Storbritannia fordi Storbritannia imot setning til Norge hadde en stor befolkning og stor arbeidskraft. Storbritannia var kapital på den tiden. Rike folk investerte med andre land og nye oppfinnelser dukket opp som ‘’Spinning Jenny’’. Sånn som Norge er Storbritannia også rikt av naturressurser som kull og jernmalm, disse var viktige ressurser som både ble brukt til frakt å lage våpen av. Det var enklere for Storbritannia å gjennomføre et suksessfylt revolusjon med tanken på befolkningen, pengene, naturressursene og deres samfunnsorganisasjoner. 

''Spinning Jenny''