Den russiske revolusjonen

Etter første verdenskrig opplevde flere land store tap av jordområder, penger, befolkning og våpen. Sovjetunionen var et av de landene som ble hardt rammet. Begrepet kommunisme (sosialisme) ble lite brukt før første verdenskrig, men dette forandret seg når bolsjevikene tok makten under revolusjonen i 1917. På denne tiden var det tsaren Nikolaj 2. som hadde makten i Sovjetunionen, men tsaren styrte landet såpass dårlig at flere og flere bondesoldater sluttet å krige. Brød køene ble lange og folket sultet. Tsaren mistet senere makten sin og det ble dannet en midlertidig regjering (dumaen).

Demonstrasjon foran Petrograd

Sovjetunionen hadde fortsatt ikke opplevd en fremgang, men dette skulle endres på når Bolsjevikene kom til makten og spilte en stor rolle under oktoberrevolusjonen. Bolsjevikene lovet jordhungrige bønder at de skulle få overta godseiernes marker og at rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendighet eller selvstyre. Utover høsten fikk bolsjevikene kontrollen over Sovjetunionen og deres leder var Vladimir Iljitsj Lenin.

Vladimir Iljitsj Lenin

Lenin sluttet fred med Tyskland. Kommunistpartiet var nå det eneste tillatte partiet i Sovjet og politiske motstandere ble fengslet, drept eller sendt til Sibir. Ifølge Karl Marx' tanker som de russiske kommunistene la til grunn, kunne en revolusjon bare lykkes i et industrisamfunn, og ikke i et bondesamfunn som det russiske. Etter at Lenin ble syk og døde, kom Josef Stalin til makten. Stalin hadde store planer for Sovjet. Stalin tok fatt på en jernhard industrialiseringkampanje. Rundt 1930-tallet gjennomgikk Sovjet en tredje revolusjon. Denne perioden kaller vi for Stalinismen.

Josef Stalin som fører folket

Privat eiendom ble langt på vei avskaffet, snart hadde staten makten over alt og eide alt. For å sette fart på industrien satte Stalin noe som han kalte for 5-års plan. Gjennom 5 år skulle sovjet produsere så så mange varer. Snart fikk alle jobber og flere og flere ble oppfordret til å arbeide i industrien. Senere ble det utviklet noe som blir kalt for: førerdiktatur, som vil si at all makten lå hos Stalin. Stalin fryktet at han ble forfulgt og mistenkte nesten alle rundt han. Flere generaler og vanlige mennesker ble drept eller sendt til arbeidsleirer. rundt 680 000 mennesker ble henrettet bare i årene 1937-38 da terroren var på sitt verste.

Det var mange som mente at stalinismen hadde dobbelt ansikt fordi på den ene siden fikk alle utdanning, industrialisering og omforming av landet fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrkning. På steder som landsbygda gjennomførte regimet sine reformer på en nesten ufattelig brutal måte, uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 1930-tallet ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjon i stort omfang og utall fangeleirer.

Lik

Kilder:
Læreboken, Tidslinjer 2 s. 232-238