"The Jewel in the Crown"

Forsker: Velg deg ut et land eller område som har vært kolonisert. Drøft positive og negative sider ved koloniseringen i dette landet ut fra forskjellige perspektiver.


Britisk India også kalt Britisk Raj er betegnelsen på perioden 1858-1947, når Storbritannia hadde kolonisert over India. Det britiske imperium hadde kolonier i andre land som Burma, India, Bangladesh og Pakistan, da tidens India. Ordet kolonialisme er nært relatert med imperialisme, ettersom en koloni tross alt er en del av et imperium. Europa begynte sine imperialistiske politikk på 1800-tallet og hadde sitt høydepunkt fra 1870 til 1914. Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, for å bevise sin styrke ved å etablere kolonier i andre land. Det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskraft og skatter fra de innfødte. Samtidig var det ønskelig å påvirke de innfødte med ens eget språk, kultur, religion og teknologi. Imperialismen er på ingen måte en ny tenkning som kom i denne tidsperioden, og kan også tydelig sees i det tidligere romerriket. India hadde store interesser i å være handelspartner for britene og tilbød dem spennende varer som bomull, krydder, te osv. Men hvordan endte denne handels leken mellom dagens India og Storbritannia?


Storbritannia tjente veldig bra på å være handelspartnere med India, men dette var ikke nok for Storbritannia. De hadde andre planer for India enn bare handel. Det som startet som en vennlig fredsavtale mellom landene utviklet seg til en britisk invasjon over India. Med en overlegen militær styrke og bedre teknologi ble hele India overtatt av britisk koloni. De benyttet seg også av såkalt «spitt-og-hersk-teknik», som innebar at de satte hinduistene og muslimene i landet mot hverandre, for å gjøre invasjonen enklere for seg selv. Til tross for at britene ikke ønsket å blande seg inn i indiske skikker og levesett, begynte Storbritannia sakte å forandre landet. De innførte blant annet britiske lover, jernbaner, postvesen og utdanning som med tiden ble en påtvunget sak(britisk skole). De prøvde også å konvertere indere til kristendommen, men dette lyktes de ikke med.






Disse nye reglene måtte den indiske befolkningen følge, og mange av inderne begynte demonstrere mot de nye britiske lovene. En av de viktigste og mest innflytelsesrike personene gjennom denne perioden er Mahatma Ghandi, som er kjent for sine ikke-voldelige demonstrasjoner mot sivil ulydighet. Hans engasjement og sterke personlighet gjorde at han senere ble leder for kongresspartiet. Ghandi trodde på parallel økonomi som innebar at inderne ikke skulle kjøpe og betale skatter til britene. Han hadde flere titusener følgere. 15. august 1947 ble India uavhengig av Storbritannia. Frigjøringsbevegelser var å finne overalt i hele India, og alle – uavhengig av kjønn, alder eller klasse – var med på å «jage» britene ut av landet. Under ledelsen av Mahatma Gandhi gikk inderne inn for å kjempe mot britene uten bruk av vold, tross det faktum at britene selv tok i bruk store militære styrker. 15. august er derfor Indias nasjonaldag og feires hvert år.

Konsekvenser av koloniseringen med Storbritannia var der og da negativ for inderne. Med tanken på maktmisbruk av Storbritannia og tvang av nye lover og regler. Men i dag er India et av verdens rikeste land nr det gjelder import og eksport av varer verden over. Mange indere snakker flytende engelsk og har store slektninger i India. Storbritannia gjorde europiserte India. Hadde det ikke vært for britisk invasjon over India hadde kanskje Pakistan\India konflikten aldri møtt stedet. Og India hadde kanskje i dag ikke vært like viktig i verdenshandelen som de er.






Kilder:
 
http://en.wikipedia.org/wiki/Colonialism
http://no.wikipedia.org/wiki/India
http://no.wikipedia.org/wiki/Indias_historie
http://en.wikipedia.org/wiki/British_Raj
http://no.wikipedia.org/wiki/Imperialisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi
http://en.wikipedia.org/wiki/Mahatma_gandhi
http://en.wikipedia.org/wiki/Imperialism_in_Asia#The_British_in_India

Norges innspill i en globalisert verden

Norge med mange andre land var med på å påvirke globalisering. Import og eksport av varer mellom Norge og verden ble det stadig mer og mer av. Varer som ble importert og eksportert ser du i listen nedenfor:

Import: korn, tekstiler og farver, tauverk, god og dårlig brennevin, sitroner, hår pynt og votter.

Eksport: fiskevarer, tømmer, jern og skinnvarer.

For at varer ble importert eller eksportert måtte landene betale noe som ble kalt for toll.Toll er avgifter for varer du importerer. På nettsiden kan tollistene fortelle oss hva den norske befolkningen importerte fra utlandet og hva de tjente penger på å eksportere. De varene som ble importert inn til Norge er varer Norge hadde råd til å kjøpe, men i flere tallet var det kun de rike som tok til nytte disse varene.






Dette er originaldokumentet av tolllisten. For at disse dokumentene skulle være forståelige for forskere å forske på måtte de transkribere dokumenter. Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form.

Varer som ble eksportert fra Bergen til utlandet er omtrent samme varer som jeg tidligere nevnte lengre opp. Disse varene ble eksportert i 1786 til blant annet Russland. Varer som tørr fisk og forskjellige fiske arter og bukk skinn var vanlige varer som ble eksportert ut.



Bildet viser oss at Norge eksporterte bukk skinn til blant annet Russland.


Varer som ble importert fra utlandet inn til Norge i 1794 er blant annet silkebånd, sitroner og brenn vin. Kaffe og kardemomme er varer som ikke dyrkes i Norge. Kaffe f.eks. ble dyrket i de arabiske halvøya og kardemomme blir dyrket i blant annet Sri Lanka og Jamaica. Disse varene ble importert fra land som Spania, Italia, England og Tyskland inn til Norge. Disse varene ble ikke importert fra de opprinnelige landene ressursene ble dyrket i fordi under kolonitiden tjente land som England, Spania, Frankrike og Tyskland på råvarer fra India og Etiopia.

Silkebånd

Kaffebønner

Sitroner

Den første industrielle revolusjonen

Oppgave 2

Industrien kom til Norge rundt 1850. Hvordan utartet den industrielle revolusjonen seg i Norge? Hadde Norge de samme utfordringene som Storbritannia?

Den første industrielle revolusjonen er en tidsepoke fra 1750-1870. Gjennom den industrielle revolusjonen var med på å forandre samfunnet fra jordbrukssamfunn til fabrikksamfunn. Starten av 1700-tallet ble blant annet kalt for opplysningstiden. Denne tidsperioden begynte folk å stille spørsmål til kirken og nye oppfinnelser dukket opp rundt hjørnet. Oppfinnelser som dampmaskinen var veldig populært på den tiden. I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med 3/4 av befolkningen knyttet til fiske og landbruk. Det var lite forandring de siste 150 årene og det forventet ikke en de neste 50 årene. Fra 1850 økte befolkningen sterk og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som tvang frem forandringer. Mange av maskinene var vanskelige å vedlikeholde for voksne på grunn av at det var vanskelig å komme til, derfor var det mange barn som jobbet med maskiner på fabrikker. I Norge kom de første oppfinnelsene rundt 1850-tallet. Oppfinnelser som samdrevne tekstiler og tekstilfabrikker. 10 år senere kom oppfinnelsene som damp sagbruk og høvlerier, og på 1870-tallet kom tremasse-industrien og papirindustrien. Etterhvert begynte elektroniske oppfinnelser å dukke opp. Industrier som elektrokjemiske og elektrometallurgiske dukket opp på starten av 1900-tallet.  

 
                                                                            

Dampsagbruk

Tekstilfabrikker på 1850-tallet

  

Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte høyt. Dette kaller vi for urbanisering. Folk begynte å flytte inn til byene for å få jobber, men leve tilstanden i byene ble dårligere og dårligere. Folk begynte å ble fattige og sykdommer spredde seg fortere. Den industrielle revolusjonen dukket først opp i Storbritannia fordi Storbritannia imot setning til Norge hadde en stor befolkning og stor arbeidskraft. Storbritannia var kapital på den tiden. Rike folk investerte med andre land og nye oppfinnelser dukket opp som ‘’Spinning Jenny’’. Sånn som Norge er Storbritannia også rikt av naturressurser som kull og jernmalm, disse var viktige ressurser som både ble brukt til frakt å lage våpen av. Det var enklere for Storbritannia å gjennomføre et suksessfylt revolusjon med tanken på befolkningen, pengene, naturressursene og deres samfunnsorganisasjoner. 

''Spinning Jenny''

Den russiske revolusjonen

Etter første verdenskrig opplevde flere land store tap av jordområder, penger, befolkning og våpen. Sovjetunionen var et av de landene som ble hardt rammet. Begrepet kommunisme (sosialisme) ble lite brukt før første verdenskrig, men dette forandret seg når bolsjevikene tok makten under revolusjonen i 1917. På denne tiden var det tsaren Nikolaj 2. som hadde makten i Sovjetunionen, men tsaren styrte landet såpass dårlig at flere og flere bondesoldater sluttet å krige. Brød køene ble lange og folket sultet. Tsaren mistet senere makten sin og det ble dannet en midlertidig regjering (dumaen).

Demonstrasjon foran Petrograd

Sovjetunionen hadde fortsatt ikke opplevd en fremgang, men dette skulle endres på når Bolsjevikene kom til makten og spilte en stor rolle under oktoberrevolusjonen. Bolsjevikene lovet jordhungrige bønder at de skulle få overta godseiernes marker og at rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendighet eller selvstyre. Utover høsten fikk bolsjevikene kontrollen over Sovjetunionen og deres leder var Vladimir Iljitsj Lenin.

Vladimir Iljitsj Lenin

Lenin sluttet fred med Tyskland. Kommunistpartiet var nå det eneste tillatte partiet i Sovjet og politiske motstandere ble fengslet, drept eller sendt til Sibir. Ifølge Karl Marx' tanker som de russiske kommunistene la til grunn, kunne en revolusjon bare lykkes i et industrisamfunn, og ikke i et bondesamfunn som det russiske. Etter at Lenin ble syk og døde, kom Josef Stalin til makten. Stalin hadde store planer for Sovjet. Stalin tok fatt på en jernhard industrialiseringkampanje. Rundt 1930-tallet gjennomgikk Sovjet en tredje revolusjon. Denne perioden kaller vi for Stalinismen.

Josef Stalin som fører folket

Privat eiendom ble langt på vei avskaffet, snart hadde staten makten over alt og eide alt. For å sette fart på industrien satte Stalin noe som han kalte for 5-års plan. Gjennom 5 år skulle sovjet produsere så så mange varer. Snart fikk alle jobber og flere og flere ble oppfordret til å arbeide i industrien. Senere ble det utviklet noe som blir kalt for: førerdiktatur, som vil si at all makten lå hos Stalin. Stalin fryktet at han ble forfulgt og mistenkte nesten alle rundt han. Flere generaler og vanlige mennesker ble drept eller sendt til arbeidsleirer. rundt 680 000 mennesker ble henrettet bare i årene 1937-38 da terroren var på sitt verste.

Det var mange som mente at stalinismen hadde dobbelt ansikt fordi på den ene siden fikk alle utdanning, industrialisering og omforming av landet fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrkning. På steder som landsbygda gjennomførte regimet sine reformer på en nesten ufattelig brutal måte, uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 1930-tallet ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjon i stort omfang og utall fangeleirer.

Lik

Kilder:
Læreboken, Tidslinjer 2 s. 232-238

It is not the truth that matters, but victory.

Facistene var nasjonalister. De fokuserte på nasjonen og fellesskapet som noe hellig. Nasjonalistene mente at demokrati stykket og svekket nasjonen, og derfor mente de at en nasjon trengte: en fører, ett parti og en mening. Benito Mussolini kom til makten gjennom et statskupp, som betyr at Mussolini tvang seg til makten. Nasjonalistene mente at kommunister og sosialister, med sin agitasjon for klassekamp, splittet og svekket nasjonen i enda større grad enn demokratene.



Benito Mussolini

Benito Mussolini

Mens Italia opplevde en ny ideologi gikk Tyskland gjennom det samme, men med en annen ideologi: nasjonalsosialismen. Nazisme var kort fortalt en politisk ideologi, spesielt brukt blant motstanderne. Nasjonalsosialismen\nazismen ble utviklet av Adolf Hitler i et lite miljø rundt ham etter 1. verdenskrig. Senere skrev Hitler boken Mein Kampf, som blir sett på som en hellig bok for nazistene. Boken var dels en selvbiografi og dels en utredning om den nasjonalsosialistiske lære. Nazistene ønsket bygge en sterk militærstat, men samtidig en stat som var sterk økonomisk. Gjennom en sterk militærstat og sterk økonomi kunne staten både beskytte og tjene interessene til innbyggerne som skulle være av ren arisk rase.

I følge nazistene mente dem at mennesker med europeisk opphav var de som var født med høyre intelligens og lederskap. Denne rasen skulle bli ledet av en sterk leder ''Der Führer'', føreren. Nasjonalsosialistene ville blant annet fjerne skadelige elementer som kunne komme i veien for å bygge det nye Tyskland. Skadelige elementer var mennesker med down syndrom, handikappet, homoseksuelle, mørkhudet og i hovedsaken: jødene. 


Hitlers ente at den ariske rase var en herrerase og at den sto over alle andre raser. Hitler mente at for at denne ariske rasen skulle vokse med god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot måtte de kvitte seg med de svake. Mange tyskere mente at jøder var skylden til landets nederlag og at jøder på ulike måter hadde sabotert mulighetene for en tysk seier.


Den nye ideologien påvirket ikke kun de voksne, men barn også. Barne på skolen fikk noe lærebøker og eventyr om blant annet hvor grusomme jødene var og hvorfor de måtte utryddes. Jødene ble uttalt som tyver, pedoer og folk du ikke stole stole på. Nasjonalsosialistene skilte også jødebarn og ariske barn i hver sin skole. Snart ble flere byer og steder forbudt for jøder å entre.

Lærebok om raseforskjell (venstre) plakat av det ariske rasen(høyre)

Skilt: forbudt for jøder å gå inn i parkanlegget 

Kilder:
Sitat: http://www.brainyquote.com/quotes/authors/a/adolf_hitler.html
Læreboken, Tidslinjer2, s.239-245

"The business of America is business."

En ny tid

1920-tallet er den tidsepoken vi kaller for mellomkrigstiden. Slike land som USA, Russland og Tyskland ble påvirket av. USA var inne i en eksplosiv utvikling hva angikk økonomi, teknologi, industri og produktutvikling. Amerikanske banker gjorde det også bra. De lånte bort store pengesummer til land som Frankrike og Storbritannia. USA sendte store mengder av våpen, korn og bomull til Europa, og ikke minst var prisene gode. Både industri- og jordbruksprodukter gav høye inntekter. Dette førte til at amerikanerne snart hadde store pengesummer til gode i Europa. Snart kom bil produksjonen, busser, vaskemaskin, kjøleskap og komfyr. 1920-tallet er også kjent som radioens gullalder. Folk samlet seg rundt radioapparatene for å høre på favorittprogrammene sine, enten det var nyheter, komedier, show, drama, spørreprogram eller musikk. En av de mest kjente presidentkandidatene Calvin Coolidge, som pratet til folket gjennom radioen og satte rekord på antall lyttere. 

På den andre siden skjedde det mye innenfor underholdningsindustrien i 1920-årenes USA. Filmbransjen vokste som aldri før. Det ble bygget flere antall kinosaler. Til tross for at det kun var stumfilm som spiltes på lerretet var filmbransjen en av de mest populære underholdningene. Komiske filmer slo til gjennom skuespillere som Charlie Chaplin og Buster Keaton. Rundt 1927-1929 kom tale og film for første gang

Elektronikk og underholdning var ikke det enste som endret seg på 1920-tallet. på 1920-tallet endret moten seg drastisk for kvinnene. Nå var det normalt at kvinnene klipte håret kort og hadde på kne korte kjoler som viste armer. Og bruken av kosmetikk ble utrolig populær. 

Jazz-musikken var en av de mest populære musikksjangerne på denne tiden. Likenytt som musikken var, var det nå mørkhudet artister som ledet denne nye musikksjangeren med storm. Folk festet, drakk og danset kvelden lang til de nye rytmene. Men Jazz var ikke det enste folk danset til. Blues og country var også store hit på denne tiden.

 Charlie Chaplin 

Buster Keaton

Plakat fra 1920-tallet

Den store depresjonen

1930-tallet brøt det ut økonomisk krise ut i USA. Flere hadde begynte å kjøpe aksjer i håp om å selge de, men prisen på aksjene brøt drastisk ned og ingen kjøpte aksjer. I løpet av noen uker hadde aksjekursene falt ned rundt 40%, noe som betydde at 26 milliarder dollar var blitt borte. Bedrifter måtte stenge og arbeidsledigheten steg i faretruende fart. Det var flere banker som gikk konkurs og i løpet av kun noen måneder steg arbeidsledigheten fra 800 000 til 3,5 millioner. 

Til tross for den store depresjonen lyttet de som hadde tilgang fortsatt på radio. På 1930-tallet var swingepoken det nye, og var preges av mange store orkestre. Nå har Jazzen blitt enda større og det opptrer i band. Folk kunne nå lytte til musikken gjennom radio og kunne besøke teateret hvis de hadde muligheten. Musikken på denne tiden var veldig rolig, og festingen var ikke som før. Flere millioner var arbeidsløse og kampen om å beholde jobben sin var enda vanskeligere enn noen gang.  

Stridens skönhet och sorg

''Krigens skjønnhet og sorg'' er skrevet av forfatteren Peter Englund, og er utgitt i 2011. Boken består av brev, dagbøker og memoarer som skildrer første verdenskrig gjennom enkeltmenneskets perspektiv. Gjennom boken følger vi nitten personer som forteller om deres mikrohistorie. Hvert kapittel i boken består av hva personene så, opplevde, tenkte og følte gjennom første verdenskrig. Personen jeg har fått i oppgave å fortelle om er Andrej Lobanov-Rostovskij.

Peter Englund

Onsdag 2.september 1914
Andrej Lobanov-Rostovskij var en sapør(en slags militæringeniør) i den russiske hæren og gardeløytnant. Andrej Lobanov-Rostovskij er 22 år gammel og leser uavbrutt franske romaner. Han er velutdannet og faren hans er diplomat. Krigsutbruddet hadde vært en merkelig opplevelse for Andrej Lobanov-Rostovskij. En dag løp han ut i gaten for å lese opphengte telegrammer med andre opphissede mennesker. Opphisselsen hadde nådd et punkt når nyheten om at Beograd hadde blitt skutt. Beograd er Serbias hovedstad. Nyhetene som Lobanov-Rostovskij leste på telegrammet var om skuddet i Sarajevo som Gavrilo Princip stod bak med hjelp av en hemmelig serbisk organisasjon som heter ''den svarte hånd''. Disse skuddene var starten på verdenskrigen. Befolkningen hadde demonstrasjonstog, folk feiret i gatene. Andrej Lobanov-Rostovskij hadde ennå ikke vært i kamp, men opplevde en brann i en liten polsk by. De ny mobiliserte soldatene som marsjerte med Andrej Lobanov-Rostovskij fikk et anfall av spionredsel og opphisselse, og drepte åtte jøder. Samme natt skulle Lobanov-Rostovskijs enhet til fronten. Togene på 1914 manglet intensitet og kjørte med samme hastighet som en sykkel. Det tar dem ett døgn å bare bevege seg to og en halv mil.

Andrej Lobanov-Rostovskij

Tog fra første verdenskrig

Lørdag 24.mars 1917
Blir Lobanov-Rostovskij valgt til å bli offiser av bataljons rådet. Offiserene er som konstitusjonelle monarker, med formelt ansvar, men uten reell makt. Hadde han ikke blitt valgt som offiser ville han ha blitt drept.

Lørdag 6.april 1918
Lobanov-Rostovskij fortsatte sin flukt fra byen Saloniki og videre til Frankrike fordi byen hadde blitt tatt over av bolsjevikene. Lobanov-Rostovskij ble kompanisjef i en bataljon som besto av russere som var villige til å fortsette å kjempe, i russisk uniform men med fransk tjeneste. Lobanov-Rostovskij siterer:

''Bataljonens sjel er i ferd med å bli alvorlig infisert. Ikke så underlig egentlig. For det første er Russland ikke lenger blant de krigførende land: for vel en måned siden undertegnet man den særdeles harde freden i Brest-Litovsk mellom de pressende bolsjevikene og de seierrike tyskerne''

Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom Sentralmaktene og Russland. Avtalen ble undertegnet den 3. mars 1918 i byen Brest-Litovsk. Avtalen gikk ut på at Russland skulle gi fra seg store kvanta olje og korn, samt mengder med krigsviktige materialer som lokomotiver, kanoner og ammunisjon til seierherrene. Russland mister også 34% av sin befolkning, 32% av sitt jordbruksareal, 54% av sine industribedrifter og 89% av sine kullgruver. Avtalen ble undertegner den 3 mars 1918 og førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig og at Sentralmaktene hadde vunnet østfronten.

Det hadde vært mange bekymringtegn for Lobanov-Rostovskij. Det hadde gått mange anonyme drapstrusler rettet mot generaler som hadde kommandoen over alle russiske tropper i Frankrike. I dag skulle det hele bli satt på spissen. Bataljonen skulle til fronten for første gang. Da Lobanov-Rostovskij gikk til kompaniets oppstillingsplass den morgenen, fikk han vite at soldatene hadde hatt et møte der de hadde besluttet å nekte å forlate leieren. Lobanov-Rostovskij visste ikke hva han skulle gjøre eller hvordan han skulle få med seg 200 fast bestemte soldater til å bli med på fronten, men han visste at han måtte gjøre noe drastisk. Lobanov-Rostovskij holder en liten improvisert tale for soldatene, men soldatene viser ingen forståelse på hvorfor de må til fronten. Han spør soldatene igjen om de er villige til å marsjere til. Svaret kommer enstemmig ''Nei!''. Lobanov-Rostovskij bestemmer seg for å spørre en siste gang, men denne gangen tar han frem revolveren og sikter på de av dem som nekter. Etter en lang stillhet og hjerte i halsen roper en av soldatene til Lobanov-Rostovskij at de ikke har noe imot deres Kaptein. Lobanov-Rostovskij holdt fortsatt revolveren oppe og var fast bestemt på å skyte helt til soldatene ombestemte seg. Så blir det forordnet håndsopptrekning. Kompaniet erklærer seg villig til fronttjeneste.

When diplomacy ends, war begins.

I denne oppgaven skal jeg se nærmere på to kjente generaler og forfattere:
Sun Zi og Carl Von Clausewitz.

Læreren vår introduserte spillet Diplomacy for oss i historie timen som handler om de forskjellige aktørene under første verdenskrig. De forskjellige aktørene som var med i spillet var blant annet: Tyskland, Tyrkia, Storbritannia, Russland, Østeriket-Ungarn, Italia, Polen, Ungarn etc. ''En falk angriper i nøyaktig rette øyeblikk, derfor fanger og dreper den sitt bytte'', er et godt sitat som jeg likte svært godt. En falk er en veldig spydig fugl. Falken flyr veldig rolig og angriper fanget sitt uforberedt, og får bytte sitt. Hvis vi skal ta det første sitatet jeg har valgt kan vi sammenligne det med skuddet i Sarajevo hvor Gavrilo Princip drepte tronfølgeren, Franz Ferdinand. Mange av sitatene stemmer med første verdenskrig, som blant annet da Tyskland fikk seg så langt inn i Frankrike hvor de kunne se Eiffeltårnet: ''Dukk opp på steder som fienden må forsvare i all hast. Marsjer raskt dit du ikke er ventet.'' Og der ble det en skyttergravskrig.  Hvis vi skal se på sitatene og sammenligne det med Diplomacy, kan vi si at det også delvis kan stemme. ''Krig er et område av usikkerhet''. Under spillet var jeg og klassekameratene mine veldig usikre på våre valg. Alle ville være i union med de andre stormaktene, og alle passet på å ikke bli angrepet. Et veldig frustrerende spill hvor alle aktørene må holde hodet kaldt og fokusert.

Spillet Diplomacy

Sun Zi er kjent for å være forfatteren av boken ''Kunsten å krige'', boken er skrevet på kinesisk, og handler om militær strategi (men for det meste ikke direkte om taktikk). Sun Zi deltok i en del felttog, og trakket seg tilbake til fjellet Qionglong Shan. En av de mer kjente historiene om Sun Zi er hvor kongen av Wu skulle teste Sun Zi's ferdigheter. Sun Zi fikk ordre av kongen om å trene 180 kvinner\konkubiner inn til å bli soldater. Sun Zi delte kvinnene opp i to grupper hvor han utgjorde to av kongens favoritter til kommandanter. Når Sun Zi først beordret kommandantene, fniste de. Når han beordret dem igjen, gjentok det samme seg. Sun Zi som var generalen for kvinnene mente at hvis soldatene ikke forstod kommandoene sine ville de bli straffet. Og dermed henrettet han kongens favoritt konkubiner. Sun Zi mente at hvis soldatene forstod kommandoene de hadde fått, men ikke adlyder generalene var det en feil av generalene. Senere valgte han to nye kommandanter, opptreningen gikk feilfritt. Det er uklart hvordan Sun Zi døde. Noen sier at han døde en voldsom død, mens andre mener at han levde sine siste år fredfylt.  

General Carl Von Clausewitz, er kjent for sin bok Vom Kriege(Om krigen), som er fylt med krigs teorier. Hans teorier som vektlegger seg på strategi, taktikk og filosofi har hatt en stor innflytelse på militærvesenets utvikling i alle vestlige nasjoner. Som tolvåring deltok Clausewitz i hæren. Han deltok i sine første kamper allerede som 13-åring mot revolusjonære styrker fra Frankrike. Senere deltok han i den russiske hæren og opplevde slaget ved Borodino. Slikt som Sun Zi var Clausewitz under tjeneste for det russiske riket, hvor han forhandlet frem konvensjonen av Tauroggen i 1812. Dette forberedte veien for en kommende koalisjon med Preussen, Russland og Storbritannia som til slutt klarte å beseire Napoleon.



Hvis vi skal sammenligne første verdenskrigen, og krigene Clausewitz og Sun Zi deltok i vil vi legge merke til likheter og ulikheter. Sun Zi fremstilles i de fleste tekstene som en leder, og et ''kompass'' som får med seg folket og fører hæren i den retningen han vil. Dette minner meg på den kjente generalen Erwin Rommel som deltok i første verdenskrig, mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Rommel var sjef for det tyske Afrika korpset, og er kjent under kallenavnet ''Ørkenreven'' for å være dyktig til å utføre militære felttog i Nord-Afrika. Han er kjent for å være en stor taktiker. Jeg mener at Rommel er en slags blanding av både Clausewitz og Sun Zi, fordi han blant annet utførte felttog slikt som Sun Zi. Rommel klarte å fange 150 italienske offiserer, 7000 mann og erobret 81 artilleri bestykninger med bare 100 menn. Slikt som Sun Zi klarte å gjøre med sin hær på 30,000 å beseire en styrke som var ti ganger større. Rommel regnes for å være en stor taktiker slikt generalen Clausewitz også var. Begge disse generalene har deltatt i utrolig mange slag, og begge døde under en krig.

Fra venstre: Carl Von Clausewitz, Erwin Rommel & Sun Zi

I årevis har krig vært et symbol for å symbolisere makt, land har, og riker har utført fysiske reaksjoner for å opprettholde makt. Og slikt har det gjennom tiden bare utviklet seg, opprusting av våpen og militærmakt har økt. Spørsmålet er da har er krigføring og krig løsning på universelle forklaringer? Og har krigføring gjennom tiden løst våre daglige problemer? eller bare økt de? Krig kan som oftest kanskje være en fordel for det landet eller rike som vinner, men hvis vi skal se langsiktig vil definisjonen av krig og krigføring som oftest komme med negative konsekvenser. Siden en krig aldri vil bestå av to politiske ideologier eller to militærmakt , men en krig vil ofte bestå av sivile folk som kanskje ikke er tilknyttet til krigen i det hele tatt, blir rammet på en eller annen måte. Det kan derfor være grunn til å spørre om det finnes en alternativ forklaring på en løsning for universelle problemstillinger. Ettersom krig har eksistert i over 100 år, og fortsatt eksisterer. I forrige år hundre vet vi at vi fikk organisasjoner som kjempet og fortsatt den dag i dag bekjemper imot vold og krig, i håp om et mer fredelige handel mellom to parter. For eksempel i dag har vi FN og EU, som prøver å blåse ned de store verdensproblemene slikt at stormaktene kan heller komme til en fredelig løsning , istedenfor voldelig handlinger hvor flere tusen uskyldige sivile folk mister livet. 

Sitater:

Fra “Kunsten å krige” av Sun Zi:

• Fortidens dyktige generaler sørget først for å utelukke nederlaget, deretter ventet de til de var i stand til å slå fienden. (Fra kapittel 4)

• En falk angriper i nøyaktig rette øyeblikk, derfor fanger og dreper den sitt bytte. (Fra kapittel 5)

• Angrip fiendes svakeste punkt med din største styrke. (Fra kapittel 6)

• Hvis du kjenner fienden og deg selv, skal du ikke frykte hundre slag. (Fra kapittel 3)

• Forsvar deg når du er svak og angrip når du er sterk. (Fra kapittel 4)

• Dukk opp på steder som fienden må forsvare i all hast. Marsjer raskt dit du ikke er ventet. (Fra kapittel 6)

Fra “Om krigen” av Carl von Clausewitz:

• ..krigen er intet annet enn en fortsettelse av de politiske forbindelsene iblandet andre midler, «Om krigen», bok 7, kap. 6B.

• Krig er et område av usikkerhet; tre firedeler av tingene som alle krigshandlinger baserer seg på, ligger i entåke av usikkerhet i større eller mindre grad. Det første ting som behøves er et fint, gjennomtrengende sinn, for å føle Sannheten med dets mål av dømmekraft. «Om krigen», S. 23
  

Kraften bak kunst

I denne oppgaven skal jeg fortelle om kunstneren Otto Dix, og om hans arbeid under\etter krigen.

Otto Dix ble født i 2. desember 1891, og døde 25. juli 1969. Dix var en tysk maler og grafiker. Han var mest kjent for sine kalde, brutale og ærlige malerier av krigens grusomme hendelser, og den borgerlige dekadensen i mellomkrigstidens Weimarrepublikk. Han blir også sett på som en av de viktigste skikkelsene innen ''Den nye sakligheten'' (Die neue Sachlichkeit), som er betegnelsen på en modernistisk stilretning innen maleri, litteratur, fotografi, filmkunst, arkitektur og musikk som kom frem i Tyskland på 1920-tallet.

Otto Dix

Dix ble født i Untermhaus, som nå er en forstad til Gera i Tyskland. Han var eldst i søskenflokken, og faren hans arbeidet som smelteverksverksarbeider. I 1910 kom han inn på kunst- og kunsthåndverkskolen i Dresden. Da den første verdensrigen brøt ut meldte Dix seg frivillig inn, og ble artilleri befal, og fikk kommando over maskingeværtroppen på Vestfronten. Han deltok med i blant annet slaget ved Somme hvor han ble alvorlig såret flere ganger. I 1917 ble han forflyttet til Østfronten, og forble der til fronten ble nedlagt.

Gjennom hele krigen fikk Dix opplevd mye rart og ble sterkt berørt av hendelsene han fikk se og oppleve, og har uttalt minnene som mareritt for han. Han brukte krigsminnene til kunstneriske arbeider, og fikk laget en mappe med 50 designer med sterke bilder. Denne mappen kalte han for ''Krigen'' og kom ut i 1924.

Jeg har blitt inspirert av maleriet ''Street Fight'' som ble malt i året 1927. Dette maleriet mener jeg viser sterkt og tydelig forholdene i gatene i Tyskland. I bilde har Dix plassert seeren midt i blod badet, hvor konflikten er mellom den bevæpnede befolkningen og Freikorps soldatene. I maleriet får vi et inntrykk av klassekampen som opplevde blodbadet i Tyskland, som besto av fattige arbeidere, krigsveteraner, rasister og ekstreme høyreorienterte anti-kommunister. De fleste mennene som er med i bilde er ikke i riktig alder til å sloss. Tildekket av tåke, pistol røyk og gasser ser vi striden av overlevelse mellom de sivile og Freikorps soldatene. Dypere inn i menneskeflokken legger vi merke til at det er flere kvinner som ligger med flere sår på kroppen samtidig så står det to blondiner midt i menneskeflokken og vifter med armene i fortvilelse. Foran damene der igjen ser vi en man som var i ferd med å kaste en stavgranat mot Freikorps soldatene i det han ble skutt. Lengre til høyre på bilde vil vi også legge merke til at de disiplinerte Freikorps soldatene framstilles som en urokkelig og uovervinnelig selv om en av deres ligger drept i sitt blod fortsetter soldatene bestemte på sitt mål.
 

Jeg mener at dette bilde vekker mange følelser hos seeren. Seeren får et innblikk av hvor stor makt staten hadde over de sivile og hvor grusomt denne krigen må ha vært for både de som ble drept, og for de som drepte. Men dessverre ble dette maleriet ødelagt av nazistene under krigen. 

Otto Dix, Straßenkampf (Street Fight) 1927 

Hva er historie?

Min første oppgave er å ta for meg hva historie er: 

For meg er historie ALT. Alt fra nedskrevet hendelser til gjenstander, videre til personer som har forandret verden. Historie er noe som oppstår hver dag og vil fortsette å oppstå.