Den russiske revolusjonen

Etter første verdenskrig opplevde flere land store tap av jordområder, penger, befolkning og våpen. Sovjetunionen var et av de landene som ble hardt rammet. Begrepet kommunisme (sosialisme) ble lite brukt før første verdenskrig, men dette forandret seg når bolsjevikene tok makten under revolusjonen i 1917. På denne tiden var det tsaren Nikolaj 2. som hadde makten i Sovjetunionen, men tsaren styrte landet såpass dårlig at flere og flere bondesoldater sluttet å krige. Brød køene ble lange og folket sultet. Tsaren mistet senere makten sin og det ble dannet en midlertidig regjering (dumaen).

Demonstrasjon foran Petrograd

Sovjetunionen hadde fortsatt ikke opplevd en fremgang, men dette skulle endres på når Bolsjevikene kom til makten og spilte en stor rolle under oktoberrevolusjonen. Bolsjevikene lovet jordhungrige bønder at de skulle få overta godseiernes marker og at rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendighet eller selvstyre. Utover høsten fikk bolsjevikene kontrollen over Sovjetunionen og deres leder var Vladimir Iljitsj Lenin.

Vladimir Iljitsj Lenin

Lenin sluttet fred med Tyskland. Kommunistpartiet var nå det eneste tillatte partiet i Sovjet og politiske motstandere ble fengslet, drept eller sendt til Sibir. Ifølge Karl Marx' tanker som de russiske kommunistene la til grunn, kunne en revolusjon bare lykkes i et industrisamfunn, og ikke i et bondesamfunn som det russiske. Etter at Lenin ble syk og døde, kom Josef Stalin til makten. Stalin hadde store planer for Sovjet. Stalin tok fatt på en jernhard industrialiseringkampanje. Rundt 1930-tallet gjennomgikk Sovjet en tredje revolusjon. Denne perioden kaller vi for Stalinismen.

Josef Stalin som fører folket

Privat eiendom ble langt på vei avskaffet, snart hadde staten makten over alt og eide alt. For å sette fart på industrien satte Stalin noe som han kalte for 5-års plan. Gjennom 5 år skulle sovjet produsere så så mange varer. Snart fikk alle jobber og flere og flere ble oppfordret til å arbeide i industrien. Senere ble det utviklet noe som blir kalt for: førerdiktatur, som vil si at all makten lå hos Stalin. Stalin fryktet at han ble forfulgt og mistenkte nesten alle rundt han. Flere generaler og vanlige mennesker ble drept eller sendt til arbeidsleirer. rundt 680 000 mennesker ble henrettet bare i årene 1937-38 da terroren var på sitt verste.

Det var mange som mente at stalinismen hadde dobbelt ansikt fordi på den ene siden fikk alle utdanning, industrialisering og omforming av landet fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrkning. På steder som landsbygda gjennomførte regimet sine reformer på en nesten ufattelig brutal måte, uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 1930-tallet ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjon i stort omfang og utall fangeleirer.

Lik

Kilder:
Læreboken, Tidslinjer 2 s. 232-238

It is not the truth that matters, but victory.

Facistene var nasjonalister. De fokuserte på nasjonen og fellesskapet som noe hellig. Nasjonalistene mente at demokrati stykket og svekket nasjonen, og derfor mente de at en nasjon trengte: en fører, ett parti og en mening. Benito Mussolini kom til makten gjennom et statskupp, som betyr at Mussolini tvang seg til makten. Nasjonalistene mente at kommunister og sosialister, med sin agitasjon for klassekamp, splittet og svekket nasjonen i enda større grad enn demokratene.



Benito Mussolini

Benito Mussolini

Mens Italia opplevde en ny ideologi gikk Tyskland gjennom det samme, men med en annen ideologi: nasjonalsosialismen. Nazisme var kort fortalt en politisk ideologi, spesielt brukt blant motstanderne. Nasjonalsosialismen\nazismen ble utviklet av Adolf Hitler i et lite miljø rundt ham etter 1. verdenskrig. Senere skrev Hitler boken Mein Kampf, som blir sett på som en hellig bok for nazistene. Boken var dels en selvbiografi og dels en utredning om den nasjonalsosialistiske lære. Nazistene ønsket bygge en sterk militærstat, men samtidig en stat som var sterk økonomisk. Gjennom en sterk militærstat og sterk økonomi kunne staten både beskytte og tjene interessene til innbyggerne som skulle være av ren arisk rase.

I følge nazistene mente dem at mennesker med europeisk opphav var de som var født med høyre intelligens og lederskap. Denne rasen skulle bli ledet av en sterk leder ''Der Führer'', føreren. Nasjonalsosialistene ville blant annet fjerne skadelige elementer som kunne komme i veien for å bygge det nye Tyskland. Skadelige elementer var mennesker med down syndrom, handikappet, homoseksuelle, mørkhudet og i hovedsaken: jødene. 


Hitlers ente at den ariske rase var en herrerase og at den sto over alle andre raser. Hitler mente at for at denne ariske rasen skulle vokse med god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot måtte de kvitte seg med de svake. Mange tyskere mente at jøder var skylden til landets nederlag og at jøder på ulike måter hadde sabotert mulighetene for en tysk seier.


Den nye ideologien påvirket ikke kun de voksne, men barn også. Barne på skolen fikk noe lærebøker og eventyr om blant annet hvor grusomme jødene var og hvorfor de måtte utryddes. Jødene ble uttalt som tyver, pedoer og folk du ikke stole stole på. Nasjonalsosialistene skilte også jødebarn og ariske barn i hver sin skole. Snart ble flere byer og steder forbudt for jøder å entre.

Lærebok om raseforskjell (venstre) plakat av det ariske rasen(høyre)

Skilt: forbudt for jøder å gå inn i parkanlegget 

Kilder:
Sitat: http://www.brainyquote.com/quotes/authors/a/adolf_hitler.html
Læreboken, Tidslinjer2, s.239-245

"The business of America is business."

En ny tid

1920-tallet er den tidsepoken vi kaller for mellomkrigstiden. Slike land som USA, Russland og Tyskland ble påvirket av. USA var inne i en eksplosiv utvikling hva angikk økonomi, teknologi, industri og produktutvikling. Amerikanske banker gjorde det også bra. De lånte bort store pengesummer til land som Frankrike og Storbritannia. USA sendte store mengder av våpen, korn og bomull til Europa, og ikke minst var prisene gode. Både industri- og jordbruksprodukter gav høye inntekter. Dette førte til at amerikanerne snart hadde store pengesummer til gode i Europa. Snart kom bil produksjonen, busser, vaskemaskin, kjøleskap og komfyr. 1920-tallet er også kjent som radioens gullalder. Folk samlet seg rundt radioapparatene for å høre på favorittprogrammene sine, enten det var nyheter, komedier, show, drama, spørreprogram eller musikk. En av de mest kjente presidentkandidatene Calvin Coolidge, som pratet til folket gjennom radioen og satte rekord på antall lyttere. 

På den andre siden skjedde det mye innenfor underholdningsindustrien i 1920-årenes USA. Filmbransjen vokste som aldri før. Det ble bygget flere antall kinosaler. Til tross for at det kun var stumfilm som spiltes på lerretet var filmbransjen en av de mest populære underholdningene. Komiske filmer slo til gjennom skuespillere som Charlie Chaplin og Buster Keaton. Rundt 1927-1929 kom tale og film for første gang

Elektronikk og underholdning var ikke det enste som endret seg på 1920-tallet. på 1920-tallet endret moten seg drastisk for kvinnene. Nå var det normalt at kvinnene klipte håret kort og hadde på kne korte kjoler som viste armer. Og bruken av kosmetikk ble utrolig populær. 

Jazz-musikken var en av de mest populære musikksjangerne på denne tiden. Likenytt som musikken var, var det nå mørkhudet artister som ledet denne nye musikksjangeren med storm. Folk festet, drakk og danset kvelden lang til de nye rytmene. Men Jazz var ikke det enste folk danset til. Blues og country var også store hit på denne tiden.

 Charlie Chaplin 

Buster Keaton

Plakat fra 1920-tallet

Den store depresjonen

1930-tallet brøt det ut økonomisk krise ut i USA. Flere hadde begynte å kjøpe aksjer i håp om å selge de, men prisen på aksjene brøt drastisk ned og ingen kjøpte aksjer. I løpet av noen uker hadde aksjekursene falt ned rundt 40%, noe som betydde at 26 milliarder dollar var blitt borte. Bedrifter måtte stenge og arbeidsledigheten steg i faretruende fart. Det var flere banker som gikk konkurs og i løpet av kun noen måneder steg arbeidsledigheten fra 800 000 til 3,5 millioner. 

Til tross for den store depresjonen lyttet de som hadde tilgang fortsatt på radio. På 1930-tallet var swingepoken det nye, og var preges av mange store orkestre. Nå har Jazzen blitt enda større og det opptrer i band. Folk kunne nå lytte til musikken gjennom radio og kunne besøke teateret hvis de hadde muligheten. Musikken på denne tiden var veldig rolig, og festingen var ikke som før. Flere millioner var arbeidsløse og kampen om å beholde jobben sin var enda vanskeligere enn noen gang.  

Stridens skönhet och sorg

''Krigens skjønnhet og sorg'' er skrevet av forfatteren Peter Englund, og er utgitt i 2011. Boken består av brev, dagbøker og memoarer som skildrer første verdenskrig gjennom enkeltmenneskets perspektiv. Gjennom boken følger vi nitten personer som forteller om deres mikrohistorie. Hvert kapittel i boken består av hva personene så, opplevde, tenkte og følte gjennom første verdenskrig. Personen jeg har fått i oppgave å fortelle om er Andrej Lobanov-Rostovskij.

Peter Englund

Onsdag 2.september 1914
Andrej Lobanov-Rostovskij var en sapør(en slags militæringeniør) i den russiske hæren og gardeløytnant. Andrej Lobanov-Rostovskij er 22 år gammel og leser uavbrutt franske romaner. Han er velutdannet og faren hans er diplomat. Krigsutbruddet hadde vært en merkelig opplevelse for Andrej Lobanov-Rostovskij. En dag løp han ut i gaten for å lese opphengte telegrammer med andre opphissede mennesker. Opphisselsen hadde nådd et punkt når nyheten om at Beograd hadde blitt skutt. Beograd er Serbias hovedstad. Nyhetene som Lobanov-Rostovskij leste på telegrammet var om skuddet i Sarajevo som Gavrilo Princip stod bak med hjelp av en hemmelig serbisk organisasjon som heter ''den svarte hånd''. Disse skuddene var starten på verdenskrigen. Befolkningen hadde demonstrasjonstog, folk feiret i gatene. Andrej Lobanov-Rostovskij hadde ennå ikke vært i kamp, men opplevde en brann i en liten polsk by. De ny mobiliserte soldatene som marsjerte med Andrej Lobanov-Rostovskij fikk et anfall av spionredsel og opphisselse, og drepte åtte jøder. Samme natt skulle Lobanov-Rostovskijs enhet til fronten. Togene på 1914 manglet intensitet og kjørte med samme hastighet som en sykkel. Det tar dem ett døgn å bare bevege seg to og en halv mil.

Andrej Lobanov-Rostovskij

Tog fra første verdenskrig

Lørdag 24.mars 1917
Blir Lobanov-Rostovskij valgt til å bli offiser av bataljons rådet. Offiserene er som konstitusjonelle monarker, med formelt ansvar, men uten reell makt. Hadde han ikke blitt valgt som offiser ville han ha blitt drept.

Lørdag 6.april 1918
Lobanov-Rostovskij fortsatte sin flukt fra byen Saloniki og videre til Frankrike fordi byen hadde blitt tatt over av bolsjevikene. Lobanov-Rostovskij ble kompanisjef i en bataljon som besto av russere som var villige til å fortsette å kjempe, i russisk uniform men med fransk tjeneste. Lobanov-Rostovskij siterer:

''Bataljonens sjel er i ferd med å bli alvorlig infisert. Ikke så underlig egentlig. For det første er Russland ikke lenger blant de krigførende land: for vel en måned siden undertegnet man den særdeles harde freden i Brest-Litovsk mellom de pressende bolsjevikene og de seierrike tyskerne''

Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom Sentralmaktene og Russland. Avtalen ble undertegnet den 3. mars 1918 i byen Brest-Litovsk. Avtalen gikk ut på at Russland skulle gi fra seg store kvanta olje og korn, samt mengder med krigsviktige materialer som lokomotiver, kanoner og ammunisjon til seierherrene. Russland mister også 34% av sin befolkning, 32% av sitt jordbruksareal, 54% av sine industribedrifter og 89% av sine kullgruver. Avtalen ble undertegner den 3 mars 1918 og førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig og at Sentralmaktene hadde vunnet østfronten.

Det hadde vært mange bekymringtegn for Lobanov-Rostovskij. Det hadde gått mange anonyme drapstrusler rettet mot generaler som hadde kommandoen over alle russiske tropper i Frankrike. I dag skulle det hele bli satt på spissen. Bataljonen skulle til fronten for første gang. Da Lobanov-Rostovskij gikk til kompaniets oppstillingsplass den morgenen, fikk han vite at soldatene hadde hatt et møte der de hadde besluttet å nekte å forlate leieren. Lobanov-Rostovskij visste ikke hva han skulle gjøre eller hvordan han skulle få med seg 200 fast bestemte soldater til å bli med på fronten, men han visste at han måtte gjøre noe drastisk. Lobanov-Rostovskij holder en liten improvisert tale for soldatene, men soldatene viser ingen forståelse på hvorfor de må til fronten. Han spør soldatene igjen om de er villige til å marsjere til. Svaret kommer enstemmig ''Nei!''. Lobanov-Rostovskij bestemmer seg for å spørre en siste gang, men denne gangen tar han frem revolveren og sikter på de av dem som nekter. Etter en lang stillhet og hjerte i halsen roper en av soldatene til Lobanov-Rostovskij at de ikke har noe imot deres Kaptein. Lobanov-Rostovskij holdt fortsatt revolveren oppe og var fast bestemt på å skyte helt til soldatene ombestemte seg. Så blir det forordnet håndsopptrekning. Kompaniet erklærer seg villig til fronttjeneste.